Arnica
Beskytteren og helbrederen av muskler og blåmerker
Den gyllengule arnica-planten vokser i engområder i fjellene og i kalkfattig torvjord. Denne planten ble først omtalt på 1100-tallet i skriftene til vismannen og naturlegen Hildegard von Bingen. Arnicaens spede blomster virker noe pjuskete og skjøre – som om et vindkast lett kan blåse dem bort. Men arnicaen er faktisk en svært kraftig plante.
Den gyllengule arnica-planten vokser i engområder i fjellene og i kalkfattig torvjord. Denne planten ble først omtalt på 1100-tallet i skriftene til vismannen og naturlegen Hildegard von Bingen. Arnicaens spede blomster virker noe pjuskete og skjøre – som om et vindkast lett kan blåse dem bort. Men arnicaen er faktisk en svært kraftig plante. Den kan bli opptil 40 centimeter høy, men tåler likevel godt den sterke vinden i fjellet. Denne ytre motstandskraften er et tydelig tegn på arnicaens strukturelle styrke.
Rundt 150 aktive farmasøytiske ingredienser har blitt funnet i arnicaens blomsterklaser. Blant disse er verdifulle og effektive stoffer som flavonoider, carotenoider, sesquiterpene laktoner og dyrebare eteriske oljer. Silikainnholdet gir arnicaen strukturerende og formende krefter og bidrar til å regenerere vev etter skader slik som blåmerker, kuler eller bloduttredelser. På 1700-tallet ble arnica ofte brukt for å behandle plager slik som gikt, revmatisme, åreknuter og årebetennelse. I moderne tid har ekstrakter fra arnica vist seg å ha en antiseptisk virkning. De fremmer også blodsirkulasjonen, lindrer smerter og fremskynder helingsprosessen. Disse og andre bruksområder blir hyppig evaluert og er klinisk veldokumenterte. På grunn av disse særpregene kalles arnica også for «Beskytteren og helbrederen av muskler og blåmerker».
